Linderud skoles musikkorps ble startet i 1966.
DEN 7.FEBRUAR 1966 innkalte arbeidsutvalget til stiftelsesmøte. Lover ble vedtatt, og arbeidsutvalget ble valgt inn som det første styret.
Høsten 1966 gikk skolens eldste elever i 5.klasse, og vi tok inn 35 aspiranter. Musiker Sverre Førre var behjelpelig med å teste aspirantene og å ta ut instrumentene. Arbeidsutvalget arbeidet hele tiden med å skaffe mer penger. Vi kviet oss for å låne pengene. 7.desember 1966 kjøpte styret inn 35 instrumenter fra Schlagerforlaget. Vi betalte kr. 13.700,- kontant og sto med rest med kr. 8.000,- det tok noen tid før vi klarte å betale det beløpet. Lærer Ingvar Stensrud ga aspirantene et kort notekurs før de fikk sine instrumenter 9. februar 1967.
knut Erik Dahlin ble korpsets første dirigent. Han overtok imidlertid som dirigent også for Kjelsås skoles musikkorps sommeren 1967, og i desember 1967 overtok Øyvind Jøkling som dirigent for vårt korps. Han sluttet som dirigent sommeren 1971. Det året hadde korpset 94 medlemmer.
Linderud skole bygges
Skrevet av Odd Øiseth 10.02.2008
Linderud gård ligger ved Trondheimsveien, nord for Bjerke travbane. Hvis man kan tenke seg at man kjører ned allèen "gjennom huset" og gjennom hageparken så havner man på taket av Linderud skole.
Linderud er en gammel gård. Etter Svartedauen ble det klostergods, og etter Reformasjonen ble det Kongens eiendom. Kongen trengte penger og leide ut/solgte gården til bl.a. statsholder Gyldenløve. I de siste ca. 330år har samme familie Lauritzen, Mogensøn, Monsen, Mathiesen vært eier av gården. Den siste eier, Jørgen Mathiesen, opprettet i 1954 Linderud stiftelse med formål å bevare den kulturhistoriske hovedbygning med tilhørende hage, i alt 45 mål. Den resterende del av eiendommen ble eiet av Linderud Gård Sameie.
Oslo hadde et enormt behov for nye boliger. De nye drabantbyene este utover.
I 1960 kjøpte Statsfunksjonærenes Boligbyggelag v. sosialinspektør i Postverket Karsten Skaug 230 mål av Linderud gård, med formål å bygge 1000 nye boliger. Dette ville føre til behov for skoleplasser, og skolene Årvoll, Rødtvet og Veitvet hadde ikke kapasitet til så stort tilskudd av elever.
I 1962 begynte prosjekteringen av en barneskole og en ungdomsskole på Linderud. Byggearbeidene på barneskolen begynte i april 1964, og til skolestart i midten av august sto 10 klasserom og den kommende barnehagen ferdig. Barnehagen var i flere år lærerværelse og andre administrasjonsrom. Byggefirmaet reklamerte med at Vi bygget Linderud skole på 100 dager. Byggingen hadde gått så uventet fort, så Oslo Skolestyre hadde ikk fått tilsatt overlærer ved den nye skolen i tide. Skolen ble derfor formelt åpnet den 31. august med 3 førsteklasser, 2andreklasser og 1 tredjeklasse.
Imens ble flere og flere leiligheter ferdige i nybyggene rundt oss, og til jul måtte det opprettes en ny tredjeklasse.
Arbeidet med den videre utbyggingen av skoleanleggene fortsatte og i 1968 ble også ungdomsskolen tatt i bruk. Det er nesten uvirkelig idag å tenke på hva dette store skoleanlegget kostet den gang: Barneskole ca 10 mill.kr., ungdomsskole ca 9 mill.kr og idrettsanlegget med svømmehall ca. 6mill.kr. Til sammenlikning er nå det som den gang var barneskole ombygget for ca.190 mill.kr.
Linderud skoles musikkorps dannes
Skrevet av Odd Øiseth 10.02.2008
Overlærer Øiseth hadde vært lærer ved Bjølsen skole, og der var det et sterkt korpsmiljø. Skolen hadde både jente- og guttekorps, og ved siden av dette et stort ungdomskorps.
Den 24 november 1965 innkalte skolens tilsynsutvalg til foreldremøte med bare en sak: Start av skolemusikkorps.
Foredragsholder var tidligere formann i Bjølsen skoles guttemusikkorps Reidar Thygesen. På dette møtet ble følgende arbeidsutvalg nedsatt:
- Willy Normann, formann
- Arne Sjøgren, nestformann
- Tom Jensen
- Aase Skaug
- Martha Westgaard
- Erik Bergersen
- Overlærer Øiseth, kasserer
På dette tidspunkt gikk de eldste elevene i 4. klasse, så det var noe tidlig å starte korpset. Vi drev i stedet stor tiggervirksomhet for å skaffe midler til instrumenter. tilsynsutvalgets formann Ragnar Skauli gjorde også en stor innsats her.
DEN 7.FEBRUAR 1966 innkalte arbeidsutvalget til stiftelsesmøte. Lover ble vedtatt, og arbeidsutvalget ble valgt inn som det første styret.
Høsten 1966 gikk skolens eldste elever i 5.klasse, og vi tok inn 35 aspiranter. Musiker Sverre Førre var behjelpelig med å teste aspirantene og å ta ut instrumentene. Arbeidsutvalget arbeidet hele tiden med å skaffe mer penger. Vi kviet oss for å låne pengene. 7.desember 1966 kjøpte styret inn 35 instrumenter fra Schlagerforlaget. Vi betalte kr. 13.700,- kontant og sto med rest med kr. 8.000,- det tok noen tid før vi klarte å betale det beløpet. Lærer Ingvar Stensrud ga aspirantene et kort notekurs før de fikk sine instrumenter 9. februar 1967.
knut Erik Dahlin ble korpsets første dirigent. Han overtok imidlertid som dirigent også for Kjelsås skoles musikkorps sommeren 1967, og i desember 1967 overtok Øyvind Jøkling som dirigent for vårt korps. Han sluttet som dirigent sommeren 1971. Det året hadde korpset 94 medlemmer.
Fane og uniformer
Skrevet av Odd Øiseth 10.02.2008
Overlærer ved en ny skole ha mange gjøremål, bl.a. å skaffe skole en fane. En fane kunne ikke dekkes av skolens budsjett. Utgiftene til dette måtte dekkes av tigging og milde gaver. Godseier Jørgen Mathiesen ble faktisk en venn av denne skolen som hadde "klistret" seg innpå hans Stiftelse. Ikke bare ga han mange penger til fanearbeidet, han fikk også sin stedatter Lucy Lovèn til å tegne fanen vederlagsfritt. Han hadde også ideen til fanemerket. En due som sitter på en klippe med en gren i nebbet. Duen er flankert av 2 stiliserte lindetrær. Sentralmotivet duen ble tatt fra skjoldmerket til Erich Mogenssøn, mannen som ca. 1715 bygget nåværede hovedbygning på Linderud gård. Skolen fikk dermed et tilknytningspunkt til det historiske Linderud.
Korpset skulle også ha sin fane, og styret var enige om å ha samme fanemerke som skolen. Lucy Lovèn tegnet også denne fanen. Utgiftene til fanen ble i sin helhet dekket av Oslo Sparebank. Den slags gaver blir i dag dekket av Oslo Sparebanks etterfølger Sparebankstiftelsen DnB NOR. Fanen ble overrakt korpset 16. mai 1968. Begge faner ble malt og ferdiglaget av fanemaler Ekornes.
I 1967 vedtok Stortinget at Krigsskolen skulle flytte til Linderud fra sine lokaler på Akershus Festning og Tollbugt.10. En korpsfar fremmet da forslaget om at vi skulle kopiere en av de gamle krigsskoleuniformene. Vi tok kontakt med skolesjefen oberstløytnant Tønne Huitfeldt og avtale møte. Uniformskomitèen besto av Aase Skaug, Rigmor Dommarsnes, Harry Skjegstad og overlærer Øiseth. oberstløytnant Huitfeldt hadde lagt frem plansjer med tegninger av de gamle uniformene, og uniformskomitèen bestemte seg for den første dansk/norske Krigsskoleuniform modell 1804.
Krigsskolekadettene hadde uniformer tidligere også, men da hadde hver kadett uniform fra det regiment han tilhørte.
Vår uniform ble slik:
- Sort "flosshatt" m/fjærbusk
- Rød jakke med blå oppslag og krage
- Hvitt halsbind med sort "strimmel"
- juksete gul vest
- Blå bukser/skjørt
- Sorte gamasjer og sko
- Sort noteveske
Besøket på Krigsskolen førte til et uformelt samarbeide mellom de to skolesjefene. Oberstløytnant Huitfeldt var naturlig nok svært interessert i alle opplysninger om sitt nye skolested. Og vi så for oss et samarbeid som kunne gi krpset en del offisielle og spennende oppdrag. Det slo jo også til.
Den 18.november 1969 ble den nye Krigsskole innviet. Kadettene stilte opp på vår skole og marsjerte med opplantete batjonetter opp til sin nye skole. Linderudkadettene spilte samme dag for Kong Olav ved innvielsen av Krigsskolen.
Korpset stilte i sine nye uniformer of fikk mye ros for disse. 17.mai ble de brukt for første gang. De vakte ikke lite oppsikt i 17.maitoget heller.
Hattene ble laget av Paulsen Hattefrabrikk i Storgata. Jakke, bukse, skjørt ble sydd av Stor-Ko-Fa og gamasjene ble sydd av musikantenes foresatte. For å klare utgiftene til de nye uniformene, lænte korpset 20.000 kr. i Oslo Sparebank. Formannen Willy Normann og overlærer Øiseth kausjonerte for lånet.
Under besøket i den gamle Krigsskolen møtte uniformskomitèen Egil Skjeldrup. Han var forretningsmann og amatørhistoriker og hadde stiftet Prins Christian Augusts Grenaderkorps. Han ble noe interessert i vårt korps og våre uniformer og skaffet oss flere morsomme og godt betalte oppdrag.